Acqua di San Giovanni: den gamle italienske tradisjonen med blomster, urter og nattens dugg
Det finnes mange gamle tradisjoner knyttet til naturen, årstidene og bestemte dager i kalenderen. En av de mest fascinerende er Acqua di San Giovanni, også kalt Johannesvann, en tradisjon som særlig forbindes med området rundt Arezzo og andre deler av Italia.
Ritualet utføres tradisjonelt kvelden før 24. juni, dagen som feires som Sankt Johannes-dagen. På denne tiden av året er naturen på sitt frodigste, og mange ville planter står i full blomst. Derfor har denne natten gjennom århundrene fått en helt spesiell symbolsk betydning.
Johannesvann er først og fremst et folkelig ritual og en kulturell tradisjon, ikke en medisinsk behandling. Vannet forbindes tradisjonelt med renselse, fornyelse, hell, kjærlighet og velvære. Selve tilberedningen er enkel, men ritualet har en sterk symbolsk verdi.
Hva er Acqua di San Giovanni?
Acqua di San Giovanni lages ved å samle forskjellige duftende blomster og urter på kvelden 23. juni. Plantene legges deretter i en beholder med friskt vann og får stå ute gjennom natten.
Tradisjonelt plasseres beholderen på et sted hvor den kan være eksponert for natteluft, måneskinn og eventuell dugg.
Om morgenen brukes vannet til å vaske ansiktet eller kroppen. I noen familier deles det også med andre familiemedlemmer eller venner som en symbolsk gest for å ønske dem helse, lykke og velstand.
Det er nettopp denne kombinasjonen av natur, familie og tradisjon som gjør ritualet interessant. Det handler ikke bare om selve vannet, men også om å stoppe opp, være nær naturen og markere overgangen til sommeren.
Når tilberedes Johannesvann?
Den tradisjonelle tilberedningen skjer kvelden 23. juni, altså natten før Sankt Johannes-dagen.
På denne tiden av året er mange planter i blomst, og det er derfor lett å forstå hvorfor gamle tradisjoner knyttet denne perioden til naturens overflod.
Man samler plantene om kvelden, legger dem i vann og lar blandingen stå gjennom natten. Neste morgen, 24. juni, er ritualet klart.
For mange handler dette også om å videreføre en tradisjon som har blitt praktisert av tidligere generasjoner.
Side 1 av 4
